Triste nyheter...

Lille Os, bygda mi - i sentrum for nyhetene..


Idag, våknet jeg nedtrykt og det har fulgt meg gjennom dagen...
Jeg trodde det var lettelse jeg skulle føle den dagen da Hilda Feste sin drapsmann ble tatt..
Så kom nyheten sent i går om at det ikke var en "drapsmann",
 men en "drapsgutt" (etter min mening) som er siktet for dette grufulle drapet...


Jeg pleier å si at jeg har mange hobbyer og noen lidenskaper, b.la. - interiør og ungdom..
Jeg har jobbet med vanskeligstilt ungdommer lenger enn denne gutten som er siktet, har levd.
Jeg har selv en 18 år gammel gutt og kan ikke annet enn å kjenne en dyp, dyp fortvilelse.


Ute, fortsetter årstiden sin utvikling. Snøklokka varsler om at en etterlengtet vår er like om hjørnet.
Vi kan ikke slutte tro på det gode. Vi må glede oss over det som er å glede seg over..
Vi trenger historier der det gode seirer..
Jeg tar en reprise fra snøklokke innlegget fra i fjor.


Kjenner jeg trenger optimistiske fortellinger.....






På sølvfat synes jeg den fortjener å stå,
den lille edle snøklokka..
Har dere hørt historien om den?
Her kommer den:

DA SNØEN FIKK FARGE.
Det var sommer og verden ble til og alle fargene delt ut.
Gresset ble grønt, rosene røde og ekornet brunt.
Alle var glade, men ingen tenkte på snøen..
Da året snudde og snøen kom dalende, var det ingen farge igjen.
Alle fargene var brukt opp!

Snøen måtte ut i verden og høre om noen ville dele fargen sin med ham.
Først kom snøen til rosen." røde rose, røde rose" sa snøen - vil du dele fargen din med meg?
Nei, det vil jeg ikke svarte rosen, kom ikke nære meg med den kalde snøen..

Snøen måtte gå, men fikk øye på smørblomsten."Gule smørblomst", vil du dele fargen din med meg?
" Nei, jeg er ikke gulere enn det jeg trenger å være svarte smørblomsten".

Så måtte snøen vandre videre, men overalt fikk den nei til svar..

Til slutt var det bare en blomst igjen og denne blomsten var den vakreste av dem alle- liten og hvit..

"Hvite blomst, hvite blomst, vil du dele fargen din med meg"?
Åja, det kan jeg gjerne svarte den lille hvite blomsten.
Den lille blomsten skavet av litt hvitfarge fra kronbladet sitt og gav til snøen.

"TAKK lille blomst" sa snøen.
Du gav meg farge og som takk til deg skal du få være den første blomsten jeg slipper frem fra snøen om våren.
Og jeg skal aldri skade deg!

Og slik fikk snøen farge.

Om du ser riktig godt etter, finner du en liten grønn flekk øverst på de hvite klokken til snøklokka.
Det er fordi det er der snøen fikk sin farge fra :O)




GOD klem fra meg som aldri vil slutte å tro å det gode i menneskene...