Inspirasjon

onsdag 22. februar 2012

Triste nyheter...

Lille Os, bygda mi - i sentrum for nyhetene..


Idag, våknet jeg nedtrykt og det har fulgt meg gjennom dagen...
Jeg trodde det var lettelse jeg skulle føle den dagen da Hilda Feste sin drapsmann ble tatt..
Så kom nyheten sent i går om at det ikke var en "drapsmann",
 men en "drapsgutt" (etter min mening) som er siktet for dette grufulle drapet...


Jeg pleier å si at jeg har mange hobbyer og noen lidenskaper, b.la. - interiør og ungdom..
Jeg har jobbet med vanskeligstilt ungdommer lenger enn denne gutten som er siktet, har levd.
Jeg har selv en 18 år gammel gutt og kan ikke annet enn å kjenne en dyp, dyp fortvilelse.


Ute, fortsetter årstiden sin utvikling. Snøklokka varsler om at en etterlengtet vår er like om hjørnet.
Vi kan ikke slutte tro på det gode. Vi må glede oss over det som er å glede seg over..
Vi trenger historier der det gode seirer..
Jeg tar en reprise fra snøklokke innlegget fra i fjor.


Kjenner jeg trenger optimistiske fortellinger.....






På sølvfat synes jeg den fortjener å stå,
den lille edle snøklokka..
Har dere hørt historien om den?
Her kommer den:

DA SNØEN FIKK FARGE.
Det var sommer og verden ble til og alle fargene delt ut.
Gresset ble grønt, rosene røde og ekornet brunt.
Alle var glade, men ingen tenkte på snøen..
Da året snudde og snøen kom dalende, var det ingen farge igjen.
Alle fargene var brukt opp!

Snøen måtte ut i verden og høre om noen ville dele fargen sin med ham.
Først kom snøen til rosen." røde rose, røde rose" sa snøen - vil du dele fargen din med meg?
Nei, det vil jeg ikke svarte rosen, kom ikke nære meg med den kalde snøen..

Snøen måtte gå, men fikk øye på smørblomsten."Gule smørblomst", vil du dele fargen din med meg?
" Nei, jeg er ikke gulere enn det jeg trenger å være svarte smørblomsten".

Så måtte snøen vandre videre, men overalt fikk den nei til svar..

Til slutt var det bare en blomst igjen og denne blomsten var den vakreste av dem alle- liten og hvit..

"Hvite blomst, hvite blomst, vil du dele fargen din med meg"?
Åja, det kan jeg gjerne svarte den lille hvite blomsten.
Den lille blomsten skavet av litt hvitfarge fra kronbladet sitt og gav til snøen.

"TAKK lille blomst" sa snøen.
Du gav meg farge og som takk til deg skal du få være den første blomsten jeg slipper frem fra snøen om våren.
Og jeg skal aldri skade deg!

Og slik fikk snøen farge.

Om du ser riktig godt etter, finner du en liten grønn flekk øverst på de hvite klokken til snøklokka.
Det er fordi det er der snøen fikk sin farge fra :O)





GOD klem fra meg som aldri vil slutte å tro å det gode i menneskene...












22 kommentarer:

  1. Åhh for et vakkert dikt!

    Jeg føler det samme som deg! En ung gutt på starten av sitt liv - hvordan kan det skje? Det er bare trist!!
    Du får sagt det på en slik god måte.

    Ønsker deg en ny fin dag!

    Stor klem fra Hjørdis

    SvarSlett
  2. helt forferdelig at man kan gjøre slikt mot eldre :( eg ble mildt sagt sjokkert selv da eg hørte at han bare er en unggutt :( eg er så uendelig glad i de eldre og for den livsvisdommen de innehar og alt de har gjordt for å tilrettelegge for vi som styrer i dag, at eg var dypt frustrert da eg hørte om Hilda

    fine ord du deler :)

    SvarSlett
  3. Det er bare så trist så trist...
    Du viser et godt innlegg her Anne og får det frem på en god måte..
    Det gode må alltid overvinne det vonde..
    Stor klem fra Kathrin

    SvarSlett
  4. Det gjorde et sterkt inntrykk,spesielt når man har barn på samme alder !
    Fine ord Anne ♥


    Klem Bente

    SvarSlett
  5. Det er helt utrolig det som vi hører på nyhetene, og såå trist...ikke mer å si om det. Føler med alle berørte.

    SvarSlett
  6. Hele denne saken er bare så uendelig trist! Mine tanker går til familiene til både Hilda Feste og 18 åringen. Dette må være så uendelig tungt å leve med...

    SvarSlett
  7. Dette er bare grusomt!!
    Jeg kan bare ikke forstå hvordan det kan være mulig.......

    En nydelig fortelling om snøklokken :)

    ha en god dag Anne...selv er jeg hjemme å pleier forkjølelse!

    SvarSlett
  8. Ufattelig trist og en stor fortvilese......

    En nydelig fortelling om snøklokken...
    Og du posen er under produksjon:)) men litt opptatt med maling
    Ha en fin dag min venn

    Klem til deg

    SvarSlett
  9. Fruktansvärt lessamt när det går så snett för en ung
    människa att han blir kallblodig mördare, det är lite
    svårt och ta in det hemska. Men bra att det är uppklarat
    i alla fall.
    Dina söta snödroppar är så fina och titta på.
    Varm kram
    AnnaMaria

    SvarSlett
  10. Ufattelig..
    La oss aldri miste troen på det gode i mennesket..
    Et fint innlegg du har laget..
    Nydelig blogg du har og jeg gleder meg til å følge deg videre.
    Klem Anne

    SvarSlett
  11. Ufattelig trist og tragisk--- har selv barn på denne alderen..og det er uvirkleig at de kan havne i en slik situasjon før livet deres er startet.. Skjønner at hele Os bygda er i sorg ...

    Kerstin

    SvarSlett
  12. Huff, ja, dette er rett og slett tragisk!
    Helt forferdelig med drapet på den gode gamle damen, og et stort sjokk og spørsmålstegn ved den pågrepne... kan tenke meg at dere er en bygd i sjokk og fortvilese om dagen...
    Varme tanker til dere alle ♥

    SvarSlett
  13. Uff ja.. virkelig dårlige og gode nyheter på samme tid! Håper det er riktig person nå da...
    Ser du har mange flotte innlegg under her, får ikke med meg alle :) Putetrekket til Malene er nydelig! og godt tips til serviett ringer ;P
    Håper dagen din blir bra! klem

    SvarSlett
  14. For en nydelig fortelling om hvordan snøen fikk sin farge :-) Den hjalp mot det ufattelige som har skjedd i den lille bygda di! Ønsker også å tro bare godt om mennesker og vi får nyte de gode historier og hverdagsgleder som vi ikke alltid er like gode til å få med oss :-) Ha en nydelig dag, håper sola skinner også hos deg i dag!

    Klem Tone

    SvarSlett
  15. Kjære Anne! Du er ikke sann! Du får sagt så fint det som så mange av oss tenker. Takk for gode tanker, refleksjoner og et nydelig dikt.

    Ja, det er bare tragisk. En gammel dame på vei ut av livet og en ung gutt på vei inn. Ja, vi jobber jo med disse ungdommene og har selv barn på samme alder!!

    Varm klem fra Lisa

    SvarSlett
  16. Eg føler vi må tenka litt andeledes.Vi må bruka ordene oss og vi meir .Det gir oss en følelse av ansvar for alt og alle.Bygda vår har det ikkje heilt greit nei.Håper vi klarer å holde respekt og omsorg for alle berørte parter og gå videre .

    SvarSlett
  17. Jeg deler din sorg og fortvilelse. For snart 5 år siden var det min lille bygd som var i alle nyhetssendinger. En mor, hennes lille niese og to ufødte barn i hennes mage ble brutalt drept.
    Det finnes ingen mening, ingen forklaring, ingen trøst. Men det er i sånne situasjoner en får kjenne at det er godt å bo på ett lite sted hvor alle kjenner alle. Vi blir flinkere til å ta vare på hverandre.
    Nydelig historie om snøklokkene - den gir håp om så mye.
    Varme tanker og gode klemmer til deg i denne tunge stunden!

    SvarSlett
  18. Dette er jo bare dobbelt tragisk. Tenk,bare 18 år med hele livet foran seg. Tenker på familien til offeret og gjerningsmannen. Vanskelig å sette seg inn i hvordan de må ha det Håper de får god hjelp i tiden fremover. Ikke lett å møte "verden" etter noe sånt,det kan en selv tenke seg. Da er det ekstra viktig at sambygdingene hegner om dem,uskyldige som de er opp i dette.

    SvarSlett
  19. Syntes nesten at det var ennå verre å fordøye at gjerningsmannen var en ung lokal gutt, jeg håper inderlig det ikke er tilfelle og at det er blitt gjort en feil. Tenker på dere mine venner på Os, to slike sjokk på kort tid for en liten bygd.

    Stooor klem

    SvarSlett
  20. Det er så grusomt med denne saken...skjønner godt dere er i sjokk...på et lite sted blir det jo til at man vet hvem alle er...huff, dette er virkelig tragisk! Stakkars gamle damen, men jeg sier nå stakkars unge gutten også!
    Fineste avslutning du deler på en tragisk hendelse!
    Sender varme tanker til dere på Os!
    Klem fra Kristin

    SvarSlett
  21. Ubegripelig.
    Du har reflektert så vakkert og sneklokkehistorien var nydelig.


    AW

    SvarSlett