Inspirasjon

lørdag 19. mars 2011

På sølvfat..


En liten søndagshilsen med reprise fra i fjor,
(til ære for nye lesere)

På sølvfat synes jeg den fortjener å stå,
den lille edle snøklokka..
Har dere hørt historien om den?
Her kommer den:

DA SNØEN FIKK FARGE.
Det var sommer og verden ble til og alle fargene delt ut.
Gresset ble grønt, rosene røde og ekornet brunt.
Alle var glade, men ingen tenkte på snøen..
Da året snudde og snøen kom dalende, var det ingen farge igjen.
Alle fargene var brukt opp!

Snøen måtte ut i verden og høre om noen ville dele fargen sin med ham.
Først kom snøen til rosen." røde rose, røde rose" sa snøen - vil du dele fargen din med meg?
Nei, det vil jeg ikke svarte rosen, kom ikke nære meg med den kalde snøen..

Snøen måtte gå, men fikk øye på smørblomsten."Gule smørblomst", vil du dele fargen din med meg?
" Nei, jeg er ikke gulere enn det jeg trenger å være svarte smørblomsten".

Så måtte snøen vandre videre, men overalt fikk den nei til svar..

Til slutt var det bare en blomst igjen og denne blomsten var den vakreste av dem alle- liten og hvit..

"Hvite blomst, hvite blomst, vil du dele fargen din med meg"?
Åja, det kan jeg gjerne svarte den lille hvite blomsten.
Den lille blomsten skavet av litt hvitfarge fra kronbladet sitt og gav til snøen.

"TAKK lille blomst" sa snøen.
Du gav meg farge og som takk til deg skal du få være den første blomsten jeg slipper frem fra snøen om våren.
Og jeg skal aldri skade deg!

Og slik fikk snøen farge.

Om du ser riktig godt etter, finner du en liten grønn flekk øverst på de hvite klokken til snøklokka.
Det er fordi det er der snøen fikk sin farge fra :O)







Klem fra Anne på landet!






7 kommentarer:

  1. Åh, vilken fin historia, den hade jag inte hört. Ska tänka på den varje gång jag ser en snödroppe, jag tycker också det är vårens vackraste blomma.
    Ha en skön söndag
    Kramar
    AnnaMaria

    SvarSlett
  2. Ja det var en fin historie Anne! Fikk jo ikke tid til å lese den i går...:) Takk for besøket!

    SvarSlett
  3. så skjønnt...
    og snøklokkene er bars å inderlig vakre..
    takk for at du vil følge bloggen min, selv (er gammeldags) bruker eg kun bloggroll, men legger deg gjerne til der..
    klem,magny

    SvarSlett
  4. Skjønne snøklokker....hvor glad vi blir for å se de..og jammen fortjener de sølvfat!!
    En søt historie også!

    Ha en fin kveld....og en god ny uke :o)

    SvarSlett
  5. :) Skjønn historie! Vi har ikkje fått gleda av desse nydlegheitene enno. Håper dei er her snart? Takk for så fin kommentar inne hos meg!

    Ynskjer deg og dine ei vakker ny veke!
    God klem,
    Elin :)

    SvarSlett
  6. Skjønn historie...og nydelige er de snøklokkene.
    Ha en fin ukestart og tusen takk for kommentar
    Hilsen fra meg

    SvarSlett
  7. Tusen takk for kommentar, er så koselig når noen skriver noen ord. Å for en koselig historie, snøklokker er som løvetann de kommer seg igjennom det meste og er utrolig vakre der de står.

    Ønsker deg en fin uke.
    Jeg skal møte hun som laget kjøkken håndkle til deg, gleder meg til det.

    Klem fra meg

    SvarSlett